– er jo alltid størst. Slik ble fiskeskrønene til og. MEN, i dag var det faktisk tilfelle
Har en plass som jeg vet det er stor sjøørret som jeg ville sjekke ut i dag. Ikke veldig lenge etter jeg begynner å kaste lugger det skikkelig. Flua som jeg tror sitter i noe tang, er tydelig vis noe stort av havet sølv. To kjappe napp og vekk med den. Jeg kaster ut i samme retning og like etter smeller det igjen. Jeg skjønner med en gang den er stor. Ikke slike kjappe små plask men langsomme seige. Ser en svær rygg kommer opp og en finne jeg aldri har sett makan til. Den er svær.
Ett langt utras og jeg føler jeg får kontrollen på den. Steinete som det er her er jeg livredd lina skal ryke om den begynner å stange. Jeg får den inn på en meter hold og skal til å ta den i håven, der tar den en siste sprell og drar sena over en stein med rur på og så kommer den kjiipe slakken tilbake i lina. NEEEEEEI. Jeg skjelver av adrenalin. Er det mulig.
Ut fra min vurdering vil jeg tippe den var nærmere 3kg enn to. Ikke et bilde, kun en liten snutt der man knapt ser fiske. Ikke noe bevis, bare en opplevelse jeg kommer til å leve leeeenge på. For det er langt i mellom de gangene jeg opplever dette men fisk på den størrelse.
Må si jeg ser frem til mildere vær og en vår som ligger like rundt hjørnet og lokker med eventyrlig sjøørret fiske.
Friluftsloffer`n 